Bruno´s Betraktninger

Et lynbesøk innom det lokale supermarkedet nå nettopp utviklet seg raskt til å bli en riktig sosialpornografisk affære der jeg sto og ventet på tur med min revne ost-pose.

Damen foran meg var nemlig et prakteksemplar innen White trash genren, på grensen til en handlende klisjé.

Første vitnesbyrd:
Båndet fullt av pils, type Borg. Se og Hør, weekend edition. Og en 2-pack babymat. Type euroshopper-muk.

Andre vitnesbyrd:
"BIRGER! BIRGER! JEG MÅ HA BIND! TA MEREI EI PAKKE DA FOR #%*#! IKKE TA DE DYRE, FOR #%*#!!!!"
Ingen blygsel der i gården. Ingen rundt henne eksisterte, utenom Birger. Birger kom for øvrig lydig tuslende med pakken.

Tredje vitnesbyrd:
"Beklager, kortet ditt ble avvist."
"ERRERUSIER???? AVVIST???! MEN FOR #%*# BIRGER, HARRU NO SPENN? [Påfølgende gloser sensurert]"
Birger hadde ikke spenn. Tilfeldig forbipasserende barn som tilhørte andre foreldre ble synlig imponert over språkbruken, og pugget tydelig ord til imponere-seanser i barnehager og SFO.

For egen del ble vel egentlig bildet komplett da hun, stående på sidelinja med Birger mens hun pøste bøtter med galle, blottet trashstampet i korsryggsgropa - en sliten tribal. 

God helg til Birger og dama!

Husker fra da jeg tok teoriprøven på motorsykkel i USA at et av spørsmålene lød som følger (helt sant, forresten!):

"Du ligger bak en syklist i veibanen. Til høyre for syklisten er det et sykkelfelt. Hva gjør du?"

Det var tre mulige svaralternativer:

"A) Legger deg på hornet og peker på sykkelstien.

B) Ringer politiet og melder om forseelsen.

C) Overholder vikeplikten for syklisten som for enhver annen trafikant."

Den gangen fikk jeg rett på dette spørsmålet. I dag er jeg ikke så sikker lenger på hva jeg ville gått for.

Dømrade Hushovd-wannabees!!!

Tilberedning:

1. Ta den bånntæla halvkilosklumpen med harrykjøttdeig ut av fryseren og gjør et forsøk på å tine skiten i micro. Ta deretter den brente, men fortsatt frosne klumpen ut av microen, og pælm den i en gryte. Bruk så en stekespade og prøv å hakke isklumpen opp i noenlunde spiselige biter. Pass på å bruke plenty av kraft, så bikkja blir nedfallsglad.

2. Klipp opp Toroposen, dryss den over kjøttgugga, ta et par saftige nysekuler av det du snorta i deg under dryssingen, og hell til slutt over sånn ca en liter vann på grovt øyemål. 

3. Legg på lokk så det ikke skal sprute utover komfyren når det fosskoker og du rister i gryta for å slippe å røre. Serveres uten et fnugg av tilbehør til valgfri film eller opptak fra tven.

Serveringstips:

Drit i det. Bare server.

Alle disse ekle, moralsk forkastelige statusoppdateringene her på Facebook nå i påsken - med utepils og sol og trubadurer og latter og appelsiner og fandens tippoldemor.

Nei, takke meg til en real aftenvakt i kveld! Da skal JEG kose meg med Fjordlanden min. Med en EKSTRA kjøttkake!

In your face, hedonistpakk!

Skulle svippe utom modern med 34-års gave i ettermiddag, tenkte jeg, men da jeg kjørte bilen hjem fra jobb, var det så mye sol at jeg fikk akutt mc-abstinens med sterk tremens.

Så jeg heiv meg på Bonnie med svært godt mot, i olabukser og vårjakke og satte kursen mot Svelvik på to hjul.

Jeg tror jeg kun var kommet til Knive Gård før jeg forsto at det eneste som kunne redde bena mine fra å knekke av på hjemturen var en av fatterns gamle dovremakkoer på lån.

Rundt Norgips vurderte jeg for første gang seriøst vannlatning for å berge låra der jeg satt. 2 km lenger ned, da jeg skulle realisere, var ikke dette lenger en opsjon, da blæra vitterlig var fryst.

Hvordan i granskauen jeg kom meg til Svelvik uten ben og med fingre som egentlig ikke greide bremse, skjønner jeg ikke, men jeg strakk meg som en gjøk sulten på meit i et dompaprede hver gang jeg kjørte inn i sol.

Svingte (?) inn foran huset og gledet meg veldig til den dovremakkoen og evt en kanne bensin og en eske Nittedal...

... og så var det ingen hjemme.

Gaven står på bordet, modern. Ring lavinehunder, gidder du? Beina mine ligger antagelig rundt Ebbestad et sted hvis du gidder plukke dem opp. Jeg legger ut på hjemtur... nnnnå!

Du vet du har hatt mange klinikkvakter på rappen når du hjemme i stua til stadighet griper deg til brystet for å sjekke hva klokka er.

(True story!)

Korrekt tid for mikrooppvarming av ett stk Fjordland (med ekstra kjøttkake) i vår mikro: 3 minutter, 47.3467149 sekunder. 

Kortere, og man har ett stk. tæla grisemat. Lenger, og man har ett stk. middag der samtlige elementer har et skuddsikkert og svært seigt fordøyelig plastbelegg behørig smeltet inn i overflaten (dette gjelder også den ekstra kjøttkaken).

*SUKK*

Da jeg passerte kassa på vei inn til Clas Ohlsson i dag, overhørte jeg med et halvt øre en kunde som la en vare på båndet og lirte av seg "Døh. Det sto ikke noen pris på denna. Det betyr vel at den er gratis, da, vel? Hæhæhæææ!".

Tenkte ikke så mye mer over det før etter at jeg hadde betalt mine varer og sto og pakket opp i pose. Og det kom en kar bak meg som, henvendt til kassadama, bare "Åssen er det - ingen prislapp betyr gratis vare, sant? Hæhæhæ!".

Jeg frøys hardt på ryggen. Litt fordi jeg var mektig imponert over pokerfjeset til kassadama, litt fordi jeg ble forlegen på gnomens vegne, men mest fordi det slo meg at jeg sikkert hadde sagt sånt søppel selv en gang. Eller fler.

Skal ALDRI prate med kassadamene mer. ALDRI.

Skal til og med slutte å si "Nei. Dette spiser jeg HER!" eller "Nei, detta går nok i lommene!" når jeg har handla matvarer for 2700 kroner, og de spør om jeg skal pose!