Takk for meg

Det vil nok bli stille på denne tøysebloggen fremover.

I dag fikk jeg beskjed om at jeg har kommet med i Helsedirektoratets team som skal ned til Sierra Leone for å bekjempe Ebola-epidemien. Om jeg har kapasitet og overskudd, skal jeg forsøke å blogge litt der nede fra, men da som en separat blogg. Nå venter opplæring i London før jul.

 

Takk for følget, og en riktig god jul til dere alle.

:-)

 

- Haugar

Noen ting VAR bedre før.

I dag tidlig, for eksempel, var det ikke Spotify Premium som gjorde at jeg kunne kjøre avgårde med rimfrie vinduer, men dobbelt-cd'en med Amy Grant fra hanskerommet.

#‎Denfølelsen‬ ...

... når du synes nærlysene dine lyser litt dårlig og du bestemmer deg for å bruke lyktespylerknappen du ikke har rørt på en trillion år, og ikke før har du trykket den inn så viser det seg at det antagelig har satt seg noe rusk i høyre dyse for sannelig står ikke en vesentlig del av spylevæskestrålen RETT i jakka på syklisten foran deg og du pænikker og tråkker jernet i bånn og satser alt på at han var tilnærmet blind og/eller hadde teflonminne for bilskilt.

‪#‎Mandag‬ ‪#‎4hailMary‬

#‎Denfølelsen‬ ...

... når du kommer inn i vestibylen i første etasje for aftenvakt og ser noen smette inn i heisen og erfaring som du har med at det nå vil ta hundre umulioner år til neste heis kommer, legger du på sprang og klarer akkurat å tre en arm inn i heissprekken og ser at noen på innsiden også prøver å unngå take-off og det blir dessuten spredte tilrop av tvilerne som er usikre på om dørene vil få en giljotineringsfunksjon og ikke før går dørene opp, folk på innsiden klapper og dagen er reddet, så ser du at spetakkelet skal opp. I motsetning til deg.

Movember

Det er nå kun et tidsspørsmål før hele Movember og min visuelle støtte til den gode saken må avsluttes. Det er en kjensgjerning at jeg har skjeggvekst som ikke følger etablerte anatomiske og samfunnsmessige normer, men i det minste skrider alltid vekstforsøket forutsigbart frem i følgende progresjonsrekkefølge:
Dag 0: Movember starter. Jeg legger entusiastisk høvelen vekk.
Dag 1: Glatt barnehud.
Dag 2: Glatt barnehud. Lav banning.
Dag 3: Antydning til fargeskift i huden under nesa.
Dag 4: Sporadiske, svarte punkter. Kan være både håranlegg og hudormer.
Dag 5: Blikk trekkes ufrivillig mot overleppepartiet etter bilulykkeprinsippet.
Dag 6: Stadig flere blikk trekkes mot det aktuelle partiet. Det store spørsmålet er om jeg er møkkete eller syk.
Dag 7: Det påpekes fra ektefellehold at skilsmissepapirene bare er en kulepenn unna.
Dag 8: Skilsmissepapirene ligger på bordet, ferdig signert. Sporadiske brekninger fra tilfeldig forbipasserende. Leger snur blikket vekk i vemmelse.
Dag 9: Sosial utfrysning. De spirende hårene står med samme avstand som brikker på et sjakkbrett. Hårene brekker og peker dit de vil. Komplett retningsanarki. Det holder med to hender for å telle antall. Visuelt ser det ut som om en del edderkopper, type stankelbein, har daua og ligger på ryggen med beina i været.
Dag 10++: Glidende, men relativt raske overganger til uteliggerstatus. Blant de som bevitner tragedien og ikke blir blinde, faller kommentarer som "Fantastiskt stygt!". Barn besvimer tvert.

Barn og fulle folk

Sto nettopp i kassekø på CC for å kjøpe maling, og foran meg var det et ektepar med to barn, en jente på 3, max 4, og en guttunge på rundt 6. Jenta var rett og slett til å spise opp og kikket storøyd opp på meg, så jeg smilte så pent jeg kunne tilbake. Men så bare..

"Ole Petter! Ole Petter! Du må komme. Det er noe rart her borte!"

Ole Petter på 6 kom.

"Hva da?"

"Han!", sa jenta og pekte på meg.

Og det tok meg noen sekunder å innse at Smil sjokoladen jeg trøkte i trynet på vei inn muuuuligens hadde satt sine spor på tenna.
Nei og nei, som jeg fingerpussa på stedet. Barn og fulle folk, ass.

Mangel på konsekvenser. Og sånt.

Jeg får nesten fnatt når folk som skal opp, strømmer inn i heisen som er på vei ned, til tross for at retningsangiveren vitterlig funker.

Hm. Er det en trend at ingenting har konsekvenser i dag?

Ble det nittielleve hjerteinfarkt rundt deg i trafikken fordi du tilhører de 96 prosentene som skifter felt i en viss drittfart uten å blinke? Tough luck. Det lakserer du i alle fall kjempehardt i, for det har ingen konsekvens for DEG.

Er det besøkstid fra 15:00 til 19:00? Pffft, hva skal de gjøre, hente sykehuspolitiet? Eat my shorts, jeg drar når jeg vil.

Har du reservert deg mot telefonsalg, sier du? Muahaha, send inn sivilforsvaret, og lykke til med å finne meg.

Et sted må vi begynne. Jeg foreslår herved eksperimentell innføring av høyt truserøsk for hver eneste oppadfarer som kommer på heis i nedadgående retning.

Siden den eneste konsekvensen av handlingen deres er at heisen snur i kjelleren og går opp igjen, mener jeg.

‪#‎Ordnungmusssein‬.

#‎Denfølelsen‬ ...

... når du står i jobbgarderoben og synes du ser en bekjent kollega bak en vegg av skap og du bestemmer deg for å gjengjelde handlingen hans fra noen uker tilbake og pælmer derfor et par plasthansker over skapet og blir møtt av et svært høylytt "MEN I HELV&@%#" for ikke bare traff du klokkerent, men det viser seg også at vedkommende er smekk smokk ukjent.

‪#‎Øversteetasjekleint‬

Film vs Virkelighet

På film:

Er det sent på kvelden når filmhelten setter seg på motorsykkelen og rægger inn i solnedgangen.

 

I virkeligheten:

Står man opp trøtt som en fåla grytidlig til black-hole-mørke.

 

 

På film:

Kjører helten rundt på motorsykkelen sin i kronisk solskinn med håret flagrende bak seg.

 

I virkeligheten:

Høljer det kattunger, og man sitter der med vassføyka stående som en fontene underfra opp i helhjelmen mens man lurer på om neglespretten eller frostskaderumpa dukker opp først.

 

 

På film:

Gasser helten på med Harleyen og kjører i høy hastighet sikk-sakk mellom trafikk uten så mye som et feilskjær.

 

I virkeligheten:

Kjører man med hjertet i halsen bak ignorerende trafikk, mens man dodger vannplaning og oljesøl i skjønn forening.

 

 

På film:

Vinker folk entusiastisk til helten mens han buldrende passerer dem.

 

I virkeligheten:

Blir du møtt av en svært aggressiv gjeng langfingre som ønsker deg og helvetesmaskinen din dit pepper'n gror.

 

 

På film:

Står dødsstrøkne groupier i kø langs veikanten for å haike med helten, uansett hvilken retning han skal i.

 

I virkeligheten:

Er de eneste som venter på deg i veikanten, Statens Vegvesen eller Onkel Politi.

#‎Denfølelsen‬ ...

.. når du haster inn i en overfylt heis sammen med alt for mange andre og det trenger seg på enda noen til og dørene går igjen, hvorpå heisen bokstavelig talt umiddelbart detter en halvmeter ned, dørene går 20 cm opp og deretter lukker seg for godt etter å ha avslørt at vi er under bakkenivå og heishelsike deretter blir uresponsiv og du plutselig befinner deg bakerst i en heis med en akutt odør av stram dødsangst, smekk full av masse folk med begynnende adrenalinfråde, urologisk kollaps og blikk i panisk flakkemodus og alt du kommer på å få liret av deg er "Gidder noen å trykke på sjette etasje?".

Drikke, schmikke.

Det bare triller ut av enkelte, altså:

"Vil du ha noe å drikke til kveldsmaten?"
"Jaaa.. Jeg tar et sånt derre glass med .. ehm, med ... ebola, jeg."
"Øøøh, med hvafornoe?"
"Ebola. Naturell."
"Vent.. Mener du Biola?"
"Ja? Ebola!"

Ved.. og sånt

Plantasjen, en søndag formiddag. Står i kassekø med 10 sekker ved. Foran meg står en gubbe som vil kommunisere. Tror jeg:

 

"Jassså, ja? Du heilgarderær dæ?"

"Uhm, hø? Ja altså.."

"Præhæhææ, ja, ved altså. Æ har et litt spæsiælt førhåll til ved. Men da skjønne du sekkert på korsen æ prate?"

"Ja, jo.."

"Ja, førr du skjønne vel ka æ sei? Når æ ser så mykje ved, så kjæm binndalsdialækta mi fram."

"Akkurat."

"Ja, ikkje at æ ikkje har sætt så mykje ved førr, altså, det skal du berre vætta. Trur du ikkje æ har sett så mykje ved før? Hæ?"

"Joda, men.."

"Ja, før det har æ altså. Det skal du berre vætta!"

"Se! Nå er det jammen min tur."

 

Reddet av dama i kassa. SOM jeg løp. Med 10 sekker ved.

Kassesnoking

Jeg innrømmer det glatt - jeg er en kassesnok. Når jeg står og betaler på super'n har jeg alltid et visst overblikk over hva andre har handlet.

Oftest er det komplementærvarer; Melk og brød, pølser og lomper, pils og paracet, poteter og grønnsaker. Men han som sto foran meg i køen nå og som kun handlet dassbørste og Spenol.. han er jeg litt mer usikker på, altså.

#‎Denfølelsen‬ ...

... når du setter på alarmen på iPaden før du legger deg og presis kl 07 blir du vekket av at det piper i rommet og du trykker på hjemtasten for å strupe bråket men det skjer ikke en puck og du justerer volumet på iPaden men like herlig kimer det videre så du går inn i alarmappen og sletter alt som er men ikke niks og nå er det rett før det rabler så da bestemmer du deg for å skru av hele iPaden og sannelig kimer det ikke enda og du løfter blikket og kikker bort på hylla ved siden av senga og får øye på vekkerklokka du stilte inn i tilfelle iPaden streika.

‪#‎Kaffetakk‬

#Denfølelsen ...

... når du trykker på begge heisene i kjelleren og begge kommer samtidig og du går inn i den ene men trykker på feil etasje under der du skal og bestemmer deg for å løpe ut og ta den andre heisen for å slippe å vente på ekstrastoppen men ikke før har du kommet ut, så ser du den andre heisen forsvinne, og du snur deg rundt og ser den du kom ut fra forsvinne også, og har plutselig gått fra å ha to heiser tilgjengelig til ingen, og må vente kjempelenge på neste.

‪#‎Mandagdentrettende‬

Buldrekonsert

Står først i lyskrysset ved Rutebilstasjonen på Harleyen og venter på grønt, og i feltet til høyre for meg er to unggutter i en Ford Fiesta 1,1 i samme ærend. Ut av det blå hører jeg plutselig at de sitter og griseruser det sure, lille spetakkelet, og jeg skjønner hva de vil.

Min første reaksjon var i tråd med alderen min. "Tror dere virkelig jeg kommer til å ruse motorsykkelen min for dere? Så blodharry!". Assosiasjonene til folk som gir en pumping fist til semitrailersjåfører for å få dem til å tute lå tykt i dagen. Ærlig talt.

Men så kicka fjortisen i meg inn og jeg tenkte .. What the hell, jeg kjører jo Harley?

Så da fikk de 10 sekunder V-twin konsert allikevel. Til høylytt tuting og fjernlysblinking.

It was awesome.

#‎Denfølelsen‬ ...

... når du skal låse inn verdisakene til en pasient som ikke forstår hva du sier, og etter at du har forgjeves har vært gjennom forskjellige verbale tilnærminger switcher du til tegnspråk og velger den svært gjennomtenkte løsningen å stå der som 120 kilo mann med bustete hår og gjøre pengetegn med peke- og tommelfinger for deretter å peke opp i posen du har med deg.

‪#‎Neijegskalikkehadriks‬ ‪#‎Ikkeranerjegdegheller‬

Noe å prate om i barnehagen.

Kommer krekende ut fra nattevakt og stopper på vei hjem pliktskyldigst innom en bensinstasjon for å fylle opp en løs 5-liters kanne til gressklipper'n.

Ikke før har jeg trykket inn pumpehåndtaket, så står det altså en bensinstråle ned i kanna med omtrent samme trykk som om jeg skulle ha jobba på Gardermoen og tanka opp en Boeing 747, og jeg får meg således en ORDENTLIG solid dusj 95 oktan RETT i fleisen.

I selvsamme sekund passerer det selvsagt en mor med poden på vei til barnehage på sånn cirka 7 meters avstand fra meg. Dette var på ingen måte langt nok unna til å unngå at den lille håpefulle storøyd fikk med seg et veritabelt spetakkel av spenstige gloser som nok ville fått selv hardbarka nordlendinger til å falle på kne og korse seg.

Håper jeg kommer meg hjem før jeg selvantenner. Jeg er nemlig litt rød. Og heit i toppen.

Ukjent fiende

Og midt i den deilige drømmen du hadde om sommer og skjærgård vekkes du brutalt av et skingrende "DE ER HER!" og sannelig har du fortsatt såpass med neandertaler i deg at du på renspikket adrenalinfråde gjør et saltohopp ut av senga mens du flekser muskler, brøler og hiver dyna i antatt retning av fi, men da en initiell blikkrekognosering ikke avslører verken sultne sabeltanntigere, invaderende tyskere eller aliens med undersøkelsestrang, snur du deg mot alarmkilden i blytung forvirring og får deretter muntlig beskjed om å lukke opp gangdøra så "de" kan komme seg inn, noe du umiddelbart tenker er en kjempelite smart og taktisk idé dersom målet er å unngå å bli middagsmat eller det som verre er, men kanskje er det en overordnet plan bak som det akutt encellede hodet ditt er ute av stand til å forstå, så du adlyder blindt og lukker opp døra og inn fosser det hammerbevæpnede østeuropeere med snekring i blikket.

Det er mandag.

#‎Denfølelsen‬ ...

... når du bruker alt du eier og har av mimikk, kroppsspråk og innlevelse på å gjenfortelle til en 8-åring hele essensen i episoden med Mr. Bean der han skaller ned dronningen, tilnærmet perfekt avsluttet med et svært visuelt kjempenikk, hvorpå du blir møtt av knusende stillhet og et barnefjes med tindrende øyne i skyhøy forventning, etterfulgt av et nølende "Men.. hva sa dronningen da?!".

#‎Denfølelsen‬ ...

... når du prøver å skrive 'Bindevevshinne' på iPhonen, og Autocorrect korrigerer til 'Bondeviksklie'.

#‎Denfølelsen‬ ...

... når du kommer ut fra vakt på jobben i en alder av 45+ og fortsatt finner sånt på motorsykkelen din. <3




Og sånn går no dagan ..

*Riiiing*

"Ja?!"

"Blir'e av deg'a?!?"

"Men inn i innerste varmestua, jeg finner for %#*^ ikke bilnøkkelen! Er den hen?!?"

"Men herregud da, mann! Den ligger såklart i høyre lomme på olabuksa jeg skifta i stad og som jeg la som bukse nummer tre over klesstanga i bukseskapet mitt rett under to andre olabukser i nederste hylle i skap nummer to fra høyre på soverommet? Herregud, få opp farta nå da!"

Too. Much. Info.

Det blir en merkelig dialog når det viser seg at både kunde OG ekspeditør plaprer vesentlig mer enn de absolutt strengt tatt behøver:

 

"Ja, hei, skulle hatt en mobillader til en S4, jeg. Glemt igjen i syden, serru."

"Vært i syden, ja? Jeg ser du har fått litt farge."

"Eh, nei, altså.. Fikk ikke sola meg så mye. Ble svidd."

"Åja... men du ble kanskje brun innvendig i stedet?"

 

***

Nå har jeg lært. Neste gang:

"Mobillader. S4. Nå."

Reisebrev #11

Dag 11 i syden.

Vi begynner å bli temmelig gode på å kjenne igjen nasjonaliteter her nede. Eventuelle bekjente med nasjonal tilhørighet fra disse får ha meg unnskyldt - det finnes jo alltid unntak (yeah, right):

Engelskmenn:
Har minst én tattis med Union Jack involvert. Har uten unntak hår som er frisert med hjemmeklippemaskin. Må aldri stirres direkte på, da de er så hvite at det kan skade øynene, selv med polaroide solbriller. Blir aldri brunere om du så lar dem bo i et industrisolarium. Valfarter til alt med så mye som antydning til 'engelsk pub'-konsept. Kronisk høylytte. Trashstamp tattiser i korsryggen på damene florerer. Lar seg automatisk rive med i allsang dersom én av dem drar en strofe. Trekkes magnetisk mot enhver skjerm som viser fotball, uavhengig av liga eller divisjon. Påfallende ofte kledd i t-skjorter med tekst av typen 'FBI - Female Body Inspector', eller 'Sex Instructor - First lesson free'.

Russere:
Har manerer som Idi Amin, Kim Jong-Un og Djenghis Khan. Sammenlagt. Bestiller kun ren sprit, ikke sånt tøys med farge, smak eller bobler. Kontinuerlig minimumspromille på 3,2. Knipser og/eller plystrer nedlatende etter servitører og annet servicepersonale. Gir konsekvent aldri driks, men pruter i stedet høylytt og forbannet på enhver presentert regning. På russisk. Bryr seg katta om køer, og vil alltid kutte rett inn i front med et skuldertrekk. Kunne ikke brydd seg mindre dersom de blir forsøkt snakket til. Alltid kledd i møkkete singlet. Krabber hjem om kvelden, etter å ha blitt kastet ut av tre forskjellige drosjer. Observeres utelukkende i Speedo i bassengområder.

Svensker:
Kommer som regel i jentegjenger på 4-5. Alle er blonde med to cm ettervekst. Samtlige har vært i solarium i minimum seks måneder før avreise. Klesvalg og sminke som ville fått ethvert arabisk land til å hente frem nihalede katter og jernjomfruer. Fjortisfniser, ler oppmerksomhetskrevende og selfier kontinuerlig. Drikker kun kulørte ting. Dialog består stort sett bare av et ord: 'Kolla!'. Aldri observert lesende i bassengområder.

Nordmenn:
Skuler mistenksomt rundt seg for å se om andre rundt dem er norske. Holder fullstendig kjeft dersom det finnes så mye som fnugg av mistanke. Betaler som regel det som står på prislappen i butikker, uavhengig av om selgeren har brukt 10.000-gangen og er forberedt på - og forventer - tretimers pruting. Refererer til ethvert innkjøp av nips som 'Kupp!'. Skifter antrekk flere ganger om dagen. Møter opp i ballkjole til måltider ute på kvelden, uavhengig av høy kneipefaktor på spisestedet. Refererer til all lokalvaluta som 'Gærningær'. Napper tvert og svarer alltid sant og entusiastisk på gateselgeres spørsmål om 'Hi, where are you from?'.

Reisebrev #10

Dag 10 i syden.

Vi har nå opparbeidet oss en ikke uvesentlig erfaring med lokal Tenerifé-mat, etter å ha droppa all-inclusive denne gang, og heller gått for å spise alle måltider ute på restaurant eller på rommet. Her følger derfor en lynrask matguide til eventuelle senere gjester her nede:


San Miguel øl:
Fantastisk. Intet mindre. Lyst som urinprøver etter inntak av fire liter vann på styrten. Smaker juni, juli, sommerferie og Gøy-saft med ølsmak på én gang. Ekte kjerringøl, men så velsmakende at selv hardbarka, tattiserte mannfolk bryter hulkende sammen i krampegråt av solnedganger og/eller lokal livemusikk med innslag av ballader. Et must under oppholdet, totalt uavhengig av supplerende mat. Svært lettbælmelig. Gir knapt promille, selv etter kontinuerlig inntak tilsvarende det et middels bryggeri leverer i kvartalet. Hele beskrivelsen inverteres dersom produktet serveres i plastglass i stedet for et kaldfrostet glass-glass.

Ron Miel Canario Artemi Honey Rum:
Smaker en blanding av honning. Og rom. Flett umulig å ikke like, med mindre du er en kynisk, prippen drittsekk. Konsistens som sirup pisket ut i Fun Light. Uhyre lettdrikkelig, og ikke så høy alkoholprosent at det er flaut å kjøpe helflasker på super'n gjentatte dager på rappen. Smaker ekstra godt etter at solen har gått ned. Ekstra, ekstra godt på terrassen. Ekstra, ekstra, ekstra godt med telys og Spotify til. Har du en kortstokk og/eller Yatzi i tillegg, er du min venn. Kan med stor fordel omtales i dagligtale som 'Lum'.

Pizza Caprichosa/Cappriciosa/Cappicosa/Osv:
Kjært barn har mange navn. Denne pizzaen har enda fler. Kronisk inkonklusiv stavemåte, og ingen her nede aner hva retten egentlig heter, ut over at alle er enige om at den begynner på 'Cap'. Selges overalt, inklusiv på apotek, parfymerier, politistasjoner og offentlige toaletter. Smaker som regel Grandis med tynn bunn, men både bedre og verre varianter florerer. Koster litt mindre. Helt grei om du har lavt blodsukker, men er nok fortsatt et godt stykke unna Hellstrøm et al's grenseverdier. Uvanlig enkel å trøkke i trynet. Lite drikskrevende.

Lokale pastaretter:
Luringene, som avhenger helt av hvilket sted du setter deg og bestiller. Vi har opplevd å få servert én variant som smakte regummierte piggdekk og vrengt badekåpe marinert i møkkete hoppetau og Wunderbaum, mens en restaurant lenger ned i gaten serverte eksakt samme navnemessige rett som fikk kona til å rulle øyeeplene bakover mot lillehjernen og beholde dem der inntil måltidet var over og hun igjen trådte ned på jorden blant oss andre dødelige. Har aldri måttet legge igjen så mye driks i mitt liv. Endte opp med å måtte dra henne fysisk ut av restauranten, abstinent og skrikende etter mer. Sistnevnte måltid skal visstnok for alle senere år på samme dato markeres av oss som Hegi Himmelfartsdag. Eller Hegespretten.

Lokal kinamat:
For deg med voldsom apetitt og voldsomt dårlig råd. Vi rigget oss til, helt uten forventninger, rett oppe i gata på en svært anonym, liten asiatkneipe. Klinte til, og gikk for en 2-personers "Banquet" etter 'Surprise us'-prinsippet. Gud bedre. Vi åt. Jø og nøfyse, som vi åt. Inn i svarteste granskauen som vi åt, faktisk. Vi fråtset uhemmet som ektefødte i-landsbarn i fantastiske retter, den ene etter den andre etter den tredje, og ting som i utgangspunktet så litt suspekte ut var de reneste halleluja-opplevelser. Brøt spontant ut i ekstatisk tungetale etter den tredje retten. Dette ble effektivt stoppet av mer mat, servert non-stop av den blideste servitøren vi noensinne har møtt. Så får det heller være med de kinky og ufattelig tacky shotsglassene hun skjenket oss med til slutt. Et genuint blot. Det fantes visstnok en 'Deluxe'-utgave av den samme banqueten, men da hadde jeg ikke vært i live til å skrive denne guiden nå. Regningen? Kom på ca 220 norske kroner, inklusiv latterlige mengder Sangria og annet korrekt fludium. Vi måtte også ut med 20 kroner til for at hun skulle bære oss hjem. Ha Samarinen klar på i.v. og gjør deg klar for intensive Grete Roede-uker, gastrisk bypass og fettsuging med VAC-pumpe.

Reisebrev #9

Dag 9 i syden.

Quotes from Tenerifé, lokalbefolkning edition:

Ute på gata:

- "Senõr! Like some cheap sunglasses? Rolexes? Neon toys?"
- "Uh, no thanks."
- "Ganja?"


På supermarkedet:

- "Uh, senõra? Salami, por favor?"
- "[Unintelligible]"
- "Uhm, sorry, I could not understand you."
- "Vete para allá y te tire un número de cola de su burro forbannade y el hijo de un diablo halvdau antes de saltar sobre el mostrador y caigan los dientes en un salami!!!"
- "Uh, si. Salami."

***

"Do you have any more of the big bottles of Honey L.. Rum?"
"No, sorry, sold out. But we have these small ones?"
"It would be better with a bigger one. More people, you see."
"Oh, really? How many are you?"
"Two." "Uh, I can't believe I said that."
"Me neither! HAHAHA!"


På stranda:

- "How much for two sunbeds and a parasol?"
- "Ten."
- "Cinco..?"
- "Cinco plus Cinco, gringo. Diez."


I møte med en kvinnelig, engelsk innkaster:

- "So what's your name, then?"
- "Eh.. It's Haugar."
- "Aueger?"
- "Almost. Hau-Gar."
- "Aue-Ger?"
- "Uhm, Hägar, as in Hägar the Horrible, see?"
- "Oh, yes! Aueger! Got it!"


På shopping i parfymeri:

- "This cream will correct dry skin, ageing skin .. and wrinkles! Look, it is PERFECT for you!"

Reisebrev #8

Dag 8 i syden.

Og i dag ... ting vi stort sett bare gjør i syden:

- Gjemme tannbørster i safen i tilfelle vaskedama plutselig synes hun får for lite driks og derfor ønsker å børste klosettskåla med dem.

- Ha samtaler av typen:
"Har du hørt hva som har skjedd med [alvorlig tema]?"
"Vet du, jeg har et skikkelig problem med å ta deg alvorlig når du har de lengste nesehåra jeg noensinne har sett på deg."

- Gå i butikken om morgenen for å kjøpe inn rundstykker og likør til frokost.

- Vurdere å prute på ting som koster knapper og glansbilder.

- KJØPE ting som koster knapper og glansbilder.

- Finne barnslig glede i å finne baderomskluten brettet til et eller annet, selv om vi er lett usikre på om det skal forestille en svane, en trebeint chihuahua eller en bakaksel.

- Melke "tittei"-konseptet med ulåsbare dassdører til det kjedsommelige.

- Gå LANGE omveier for å slippe å konfronteres med den engelske innkasteren fra det første stedet vi spiste på, og som kjenner oss igjen med navn og nasjonalitet og hver gang lar det gå sport i å høylytt forsøke å uttale navnene våre.

- Heve øyebryn over småskravling fra nabohotellet, før vi selv drar i gang yatzyturnering som varer til kl 02:37 på terrassen med tilhørende terningkasting på plastbord og høyfrekvent skåling i Honey Lum.

- Bli ferska i å sitte og gapskratte fordi det viste seg at planen var å ringe på døra mens den andre sto i dusjen, etterfulgt av å løpe inn, smæle baderomsdøra opp og rope "HOLA SENOR, QUANTA BADEHÅNDKLE?" men at dette ikke klarte å bli gjennomført fordi man ler for mye av sin egen fortreffelighet.

- Bestille medium stekt Filet Mignon, få servert noe som er blodrødt og rauter, men allikevel spise opp kreaturet uten å kny fordi man litt for levende ser for seg at man ved sutring får tilbake et produkt med kokkens "special sauce" på.

- Oppdage at det lokale busselskapet heter 'Titsa', og etter at den initielle Beavis & Butthead-reaksjonen har lagt seg, diskutere seriøst videre om det kanskje hadde vært en idé å starte en sjappe der spesialiteten er en pizza, utformet som en todimensjonal pupp ved navn 'Tizza'.

Reisebrev #7

Dag 7 i syden.

Den store hamskiftedagen.
Markeres med allsang og rim.

***

Flasskrystaller
Flass som faller
Flass på trærne
Flass på klærne
Flass på bakken
Au! Flass i nakken!

***

Det flasser, det flasser,
tiddeli bom.
Det er det det gjør,
tiddeli bom.
Nå flasser det mye mer enn før
tiddeli bom og huttemeg tu.

***

Se nå flasser'e,
ja det gjør det,
tett i tett i tett.
Flass i munn og nese,
Flass i hele fjeset.
Se nå flasser'e
ja det gjør det,
tett i tett i tett.

***

Se, flassflaka faller fra kroppen ned,
tippe tapp, tapp, tapp,
tippe tapp, tapp tapp.
Og huden, den seiler så fort avsted,
tippe tapp, tapp tapp,
tippe tapp, tapp tapp.

Så solsvidd og sprukken fra topp til tå,
tippe tapp, tapp, tapp,
tippe tapp, tapp, tapp.
Litt lotion er sannelig godt å få,
tippe tapp, tapp, tapp,
tippe tapp, tapp, tapp.

***

Reisebrev #6

Dag 6 i syden.

Her nede bor vi helt greit i juniorsuite på 'Sunprime Coral Suites & Spa' sentralt i Los Christianos på Tenerifé. Men, altså:

"Spa."

Får du assosiasjoner? Positive?
Ikke la deg lure. 'Spa' er etter min mening i dag et særdeles utvannet ord, men fortsatt har konseptet en merkverdig dragning på hunkjønn på linje med det man finner hos mannlige 40ish-åringer og Harley (*host*).

Personlig skjønner jeg ikke en puck av det. Før i tiden ble ordet brukt om kurbad, gjerne beliggende ved antatt helsebringende vannkilder, fortrinnsvis varme, mens det i dag tydeligvis stort sett er nok å ha en fungerende vannkran tilgjengelig. Og snaut nok det.

"Spa'et" her nede funker nemlig slik at vi kan gå inn i en egen avdeling nede i kjelleren, der jeg enten kan betale 800 spenn for å ha en 22 år gammel rippa partysvenske kna på kona en times tid, eller 400 for at hun skal få klint inn trynet med krem bestående av grønn blæretang spedd ut i ekorntårer og mager bark av nordøstvendt sildrefuru som er håndplukket av siamesiske tvillinger med grønt hår og laktoseintoleranse, subsidiært ørten hundre spenn for at hun skal ligge på en benk med lettpolert gråstein dandert ut over ryggen. Hundre ekstra om det skal brukes dobbeltpolert stein.

Tjo, hei, og cha-ching-ching-ching.

Går hotellet/motellet/kroa/pensjonatet/herberget ditt dårlig? Sleng på "Spa" i navnet, og jeg garanterer at det automatisk vil ta seg dramatisk opp i løpet av kort tid.

Her, værsågod. Gratis forretningsidé:

"Øvre Sigdal Spa Resort (tidligere Kneipleifs Kro) tilbyr nå full spabehandling for våre kunder! Unn deg selv litt luksus i hverdagen, og la våre uhyre kompetente medarbeidere som overhodet ikke er hentet inn fra gata og slekt gi deg det ypperste innen velvære og avspenning!

I vår grunnpakke tilbyr vi:

- Et nokså stort glass kildevann ved ankomst. Dette er tappet fra lokale kilder, der vannet først har brukt mange milliarder millioner milliarder år på å renne gjennom minst 96 mil med underjordiske tunneler som i prosessen har avsatt så mye næring og medisin i vannet at det umiddelbart renser deg for nesten absolutt alt av sykdom. Det smaker kanskje merkverdig likt vann fra springen, men vi lover deg på tro og ære at du kommer til å merke forskjell. Kors på halsen, ti fingre i nesa, onkel og tante i døden.

- Gratis omkledningsrom bak et antikt dusjforheng med antatt legende egenskaper! Mange av våre gjester hevder at dette er noe av det som har gjort dem mest vel, og opptil flere mener visstnok også etter hva vi hører at de her har fått tykkere og mer glansfullt hår.

- Innpakning i nøye akklimatiserte, dagslysbehandlede og romtempererte badekåper av ypperste kvalitet. (Obs: Vær vennlig og opplys ved ankomst hvorvidt du er allergisk mot noe, spesielt polyester.)

- 45 minutter ryggmassasje, der vi benytter oss av den urgamle og tradisjonsrike Gerda-teknikken, som effektivt stimulerer spinalkanalen din til å produsere store mengder Sludderofiner, Humbugioner, grønne blodlegemer, vitamin-Q og godlukt. Meget vitenskapelig. Vi bruker utelukkende antikke grøtsleiver i sprukket heltre i denne prosessen.

- Iskald dusj som får fart på blodsirkulasjonen og vilje til å komme seg videre til matservering og sånt (obs, ikke inkludert i prisen).

En rekke andre, helsebringende behandlinger finnes tilgjengelig på forespørsel. Høy prisklasse."


Do this ... and they will come.
'Spa', my butt. Gneldre.
Les mer i arkivet » Desember 2014 » November 2014 » Oktober 2014
hits